Et naturlig knutepunkt

Narvik – Et naturlig knutepunkt. Det er nytt slagord for Narvik kommune, etter en nylig avholdt slagordkonkurranse.

Hvis man ser på et kart over landsdelen, ser man at det er naturlig at området innerst i Ofotfjorden, i forlengelsen av Vestfjorden, blir et fokuspunkt for i alle fall landverts kommunikasjon i regionen; her er fastlandet på sitt smaleste, delt som ved et øksehugg fra de ytterste Lofot-øyene og nesten helt inn til svenskegrensa. Med ulendt terreng og fjordarmer i “alle retninger” har nok dette punktet vært vel så mye en flaskehals for veitrafikken, men situasjonen har bedret seg de siste tiårene, med mellomriksvei, bruer og tunneler.

Nye og pågående prosjekter i tilknytning til E6 og E10 i Hålogaland
Vestfjorden og Ofotfjorden med E6 nord-sør og E10 øst-vest. Nye prosjekter i grønt.

Med den nye Hålogalandsbrua og andre store oppgraderingsprosjekter som kan komme, knyttes regionen stadig tettere sammen, og flaskehalsen kan forvandles til et skikkelig knutepunkt der to europaveier, jernbane, stor flyplass og havn med europeisk kjernenett-status møtes.

Narvik kommune opplever naturlig nok mye gjennomgangstrafikk på europaveiene, men innenfor kollektivtrafikken fungerer Narvik by først og fremst som endepunkt – terminus – for bussruter og tog. Mange turister kommer derfor til byen først og fremst for å reise videre, for eksempel bytte fra tog fra Sverige til buss til Tromsø, kanskje etter et så kort stopp som mulig. Samtidig har området gode og egenartede opplevelser å by på, og satsing på flere områder fører både til at flere turister velger å bruke mer tid i området, og at flere kommer innom i det hele tatt.

En generell trend de siste årene er i følge Statistikknett.no at hotellturismen i Norge urbaniseres, det vil si at det er byene som tar mesteparten av veksten, særlig blant utenlandske turister. Av byregionene i Nordland fylke er det Narvik som har hatt den største prosentvise veksten i hotelldøgn siden årtusenskiftet, og utgjør nå det tredje største markedet (bak Bodø og Lofoten) etter å ha passert Mo/Nesna/Sandnessjøen – til tross for at disse kommunene samlet har nesten 90% flere innbyggere.

Narvik er også en av få havner i Nord-Norge med økning i antall anløp av cruiseskip, i følge Cruise-Norway.no. Mange havner har fortsatt gode passasjertall, ettersom trenden til gjengjeld går mot større skip, men den prosentvise veksten blir stor når også antall anløp går opp. En annen trend som kan være på vei, er kortere cruise, hvor passasjerene flys inn og/eller ut av Nord-Norge for å spare seilingstid. Slike snuhavn-operasjoner krever nærhet til både havn og stor flyplass for å kunne gjennomføres effektivt med tusenvis av passasjerer.

Narvik by med kollektivtransport
Narvik by med eksisterende infrastruktur og omtalte forslag til endringer.

Med utsikter til at cruiseturismen kan bli viktigere for Narvik-regionen i fremtiden – for ikke å si at Narvik-regionen kan bli viktig for nordnorsk cruiseturisme – er det naturlig at muligheten for å etablere en ny cruisehavn igjen blir vurdert. Dette er en tanke som har vært luftet før. I dag må store cruiseskip legge til ved Fagerneskaia, en industrikai omlag fire kilometer fra sentrum og fem kilometer fra dagens jernbanestasjon. En ny cruisekai vil kunne komme halvannen kilometer fra sentrum. Foruten muligheten for bedre fasiliteter og et mer innbydende miljø for turistene, blir byen langt mer tilgjengelig for turister til fots og på sykkel, og logistikken rundt ekskursjoner med buss og tog blir enklere.

Avstander fra reisesenter
Avstander fra bussterminal/reisesenter i dag og som foreslått.

Apropos tog: Når “gamle planer” først hentes fram, kan man godt ta opp flytting av jernbanestasjonen også til ny vurdering. I forbindelse med byggingen av Amfi-senteret og flyttingen av rutebilstasjonen dit, ble det planlagt, regulert og nesten bestemt å flytte jernbanestasjonen også til samme sted. Dette ble ikke gjennomført, og ett av Jernbaneverkets argumenter mot flytting, var at man ønsket å beholde en betjent stasjon, noe som var uaktuelt ved en eventuelt ny holdeplass.

Siden den gang har stasjonen for lengst blitt ubetjent, og ved åpningen av nybygget “Det fjerde hjørnet” som nærmeste nabo til Amfi-senteret i 2016, vil også turistinformasjonen flytte dit. Dagens stasjon blir lagt helt øde, og togturistene lander i en banegård, med et sentrum som ikke ønsker velkommen, men heller har vendt dem ryggen. Det eneste gjenstående argumentet mot flytting vil være økonomi. Men beregningene fra slutten av nittitallet viste at kostnaden var relativt beskjeden; det koster noen millioner, men sporet ligger der, tomta er der, og fordelene med å samlokalisere all kollektivtrafikk, turistinformasjon og øvrige fasiliteter må være åpenbare.

Avgangstavle Narvik Reisesenter
En tenkt avgangstavle med all regiontrafikk ut fra Narvik samlet på ett brett. Sommerens rutetilbud.

Bussterminalen betjener både lokale og regionale ruter. De regionale rutene dekker alle “kompassretningene”, med direkte bussforbindelse til Kiruna i øst, Bodø i sør, Lofoten i vest og Tromsø i nord. Tar man med flybussen til Evenes og persontogene til Kiruna/Luleå/Stockholm, er det rundt 20 daglige avganger fra Narvik; det vil si totalt 40 bevegelser inn og ut, med forbindelse eller overgangsmuligheter til Nordlandsbanen, Hurtigruten, landsdelens tre største flyplasser og alle byene fra Salten til Alta. Et område med 350 000 innbyggere kan nås direkte eller med én overgang, på én dag – uten at flyforbindelser er regnet med.

Det er under planlegging å bygge en tunnel for å få E6 ut av sentrum, og eventuelt gjøre om dagens tungt trafikkerte hovedgate til miljøgate. Et kompakt og fotgjengervennlig sentrum, med bussterminal, turistinfo, museum, parker og andre fasiliteter innenfor noen hundre meters radius er allerede et bra knutepunkt, men det blir selvfølgelig enda bedre hvis man kan “plusse på” jernbane og cruisehavn.

Narvik sentrum med kollektivtransport
Narvik sentrum med foreslåtte løsninger.

Den siste brikken, som ville gjøre reisesenteret komplett, er planene om å bytte ut dagens fjellheis med en ny bane, med nedre stasjon i sentrum. Fjellheisen er en viktig attraksjon i Narvik, og vil nok bli enda mer populær blant både lokalbefolkning og turister dersom den kan tas fra sentrum, i stedet for fra foten av alpinanlegget, som i dag. En slik bane er kanskje ikke å regne som kollektivtransport i tradisjonell forstand, men moderne varianter med gondoler som stanser individuelt, mulighet for svinger og en eller flere mellomstasjoner langs banen, har de siste årene blitt tatt i bruk som en del av kollektivtrafikken i flere søramerikanske byer; senest i Rio de Janeiro, etter inspirasjon fra Medellín og Caracas.

Caracas Metro Cable
Illustrasjon fra Caracas MetroCable.

Disse prosjektene har selvfølgelig en prislapp; et anslag på 600 millioner kroner har vært nevnt for sentrumstunnelen samt tiltak for fotgjengere og kollektivtrafikk. Ny cruisekai anslås å komme på 180 millioner kroner, byheis på 100 millioner kroner og togstasjon et sted mellom 16 og 40 millioner kroner, dersom man regner om fra 1999-utredningen til dagens kroneverdi. Noen kostnader fra den utredningen er allerede tatt, eller har blitt uaktuelle, men kurvatur og helling på området kan være en utfordring. I Tromsø bygges nå helt ny fjellheis for 60 millioner kroner, men den blir mye kortere enn en byheis i Narvik. Totalt dreier det seg uansett om en milliardpakke, og når man vet at både Bodø (2,9 milliarder) og Harstad (1,6 milliarder) akkurat nå er i gang med bypakker for å forbedre trafikksituasjonen og legge til rette for myke trafikanter og kollektivtrafikk, kunne det kanskje vært en idé å sy sammen en bymiljø/kollektiv/turisme-pakke i Narvik også.

Alle bitene er bra hver for seg, og hver enkelt av dem vil bidra til å gjøre helheten bedre.

Kilder:

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *