Sykehuskartet i Midtre Hålogaland – Fire sykehus

Den 20. november 2015 la helseminister Bent Høie frem en ny Nasjonal helse- og sykehusplan. I forbindelse med fremleggingen uttalte ministeren at det er akuttilbud ved for mange sykehus i Norge, og at han så for seg to forskjellige løsninger for fremtiden, med fjerning av tilbudet ved enten fem eller ti navngitte sykehus.

Regionen og geografien

To av sykehusene han nevnte i den første “femmeren” er Nordlandssykehuset Lofoten på Gravdal i Vestvågøy, og Universitetssykehuset Nord-Norge, Narvik. Disse to sykehusene dekker, sammen med Nordlandssykehuset Vesterålen og UNN Harstad, en region som grovt sett avgrenses av Bodø i sør og Tromsø i nord. Fra vest til øst ligger sykehusene Lofoten, Vesterålen, Harstad og Narvik alle nær E10, som strekker seg fra Å ytterst i Lofoten til Luleå i Sverige.

Regionen er geografisk og befolkningsmessig tyngdepunkt i landsdelen, men plages av dårlige kommunikasjoner og en malplassert fylkesgrense mellom Nordland og Troms. Som en enhet har begrepet “Midtre Hålogaland” vært brukt for å dekke området, som kan sies å inneholde Ofoten, Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms, med noe mer diffus grense mot Midt-Troms/Indre Troms.

Grenser kan fastsettes på ulike måter, alt etter hva man søker å oppnå. I sykehusdiskusjonen har det dreid seg om størrelse på sykehus og opptaksområder/pasientgrunnlag, og eventuell relevans disse variablene måtte ha for kvalitet og økonomi ved driften av sykehusene.

Så hvor går grensene? Hvor mange pasienter “hører til” hvert sykehus? Dét kan også vurderes ut fra flere forskjellige kriterier; hvilket sykehus er nærmest, hvilket er mest bekvemt å ta seg til når man reiser kollektivt, hvilket har det tilbudet man behøver, hvilken by føles det naturlig å reise til fra der man bor?

Sykehuskartet

I den diskusjonen som pågår nå dreier det seg om opprettholdelse av døgnkontinuerlig akuttilbud. Hvis man forutsetter at tilbudet i det hele tatt eksisterer, og at sykehusene i Norge holder god kvalitet, kan man antakelig se bort fra det meste som ikke har med reisetid å gjøre, når man vurderer det “akutte opptaksområdet” til et sykehus.

Jeg har her forsøkt å finne ut hvor disse grensene går – både for Midtre Hålogaland som helhet kontra Bodø og Tromsø, og mellom de fire sykehusene internt i regionen – gjennom å vurdere kjøretid fra der folk faktisk bor og til hvert av sykehusene.

Kjøretid for personbil er valgt som kriterium fordi egen bil, taxi eller ambulansebil er den måten pasienter og pårørende flest tar seg til sykehus, når det haster i større eller mindre grad. Kollektivtransport er neppe spesielt relevant i akutte situasjoner, og når helikopter eller båt er inne i bildet er det gjerne andre kriterier i sving. En ambulanse under utrykning kjører fortere enn en vanlig bilist gjør, men jeg forutsetter at det stort sett er samme sykehus man kommer raskest frem til enten man holder seg til fartsgrensene eller ikke.

Beregningene er basert på to datasett. Hvor folk bor er gitt gjennom Statistisk sentralbyrås befolkningstall, levert på 250 meters rutenett. Det vil si at for hele landet er befolkningen fordelt på firkanter á 250 ganger 250 meter, med koordinat og antall bosatte oppgitt per firkant. Dette er omtrent så presise slike tall kan bli uten å gå på adressenivå. Kjøretid til sykehus er basert på Statens vegvesens nasjonale vegdatabase, hvor kjøretid per delstrekning er oppgitt. Dette er samme database som ligger til grunn for Vegvesenets egen ruteplanlegger Visveg. For hver av de drøyt 13 000 bebodde firkantene i det relevante området er det beregnet kjøretid til hvert av de seks sykehusene.

Det pågår og legges opp til flere store vegprosjekter i landsdelen, men mest relevant i denne omgang er nok Hålogalandsbrua, som står ferdig i 2017/2018. Dette prosjektet er viktig fordi det vil gi stor innkorting i kjøretid på en enkelt strekning, og det vil ta mange år før vi får se like dramatiske endringer i vegnettet i regionen igjen.

Dagens situasjon

Illustrasjonen under viser hvilke områder som går fra å ha kortest kjøretid til enten Harstad eller Tromsø i dag, til å ha Narvik som nærmeste sykehus, når brua åpner.

sykehus_x4_endring_merket_tekst

Basert på denne beregningen er det i dag 131 704 personer som har ett av Hålogalands-sykehusene som sitt nærmeste. Dette tallet inkluderer befolkningen på Værøy og 2 753 personer bosatt sør/vest for Tysfjorden. Disse fordeler seg på de fire sykehusene som følger, fra vest mot øst:

  • Lofoten 22 651
  • Vesterålen 31 806
  • Harstad 36 060
  • Narvik 41 187 (hvorav 38 434 nord/øst for Tysfjorden)

Fremtiden kommer

I følge Vegvesenet vil kjøretida mellom Narvik og Lofoten/Vesterålen/Troms reduseres med 15-20 minutter når brua åpnes; i beregningene som er gjort i denne sammenheng er den nye vegtraseen tegnet inn og integrert i vegdatabasen, med forventet hastighet/standard. Med ny veg inntegnet ble kjøretiden redusert med 16,5 minutter, som jeg anser som realistisk i lys av Vegvesenets tall.

For sykehusene i Lofoten og Vesterålen betyr dette ingenting, ettersom Harstads opptaksområde ligger mellom disse og Narviks opptaksområde, sett langs E10. I “grensestroka” mellom Harstad og Narvik er det 1 302 personer som får “nytt” nærmeste sykehus.

Den største forandringen kommer lenger nord, på grensa mot Tromsøs opptaksområde; i Målselv, Sørreisa og på Senja er det 15 101 personer som går fra å ha Tromsø til å ha Narvik som nærmeste sykehus, sånn at Narviks opptaksområde øker med totalt 16 403 personer, og regionen som helhet “vokser” fra 131 704 til 146 805 mennesker (fortsatt inkludert Værøy og området vest for Tysfjorden). Det gir denne fordelingen på Hålogalands-sykehusene, med endring i parentes:

  • Lofoten 22 651
  • Vesterålen 31 806
  • Harstad 34 758 (-1 302)
  • Narvik 57 590 (+16 403, hvorav 1 302 fra Harstad og 15 101 fra Tromsø)

Dersom man fjerner innbyggerne vest for Tysfjorden blir tallet for Narvik 54 837, og fjernes i tillegg innbyggerne på Senja, blir tallet 49 380.

Verdt å merke seg er det at 17 985 personer som allerede har Narvik som nærmeste sykehus også får kortere vei til sykehuset. Sammen med 16 403 personer som får nytt nærmeste sykehus, innebærer det at bare ved å beholde tilbudet i Narvik, får 34 388 mennesker kortere vei når det haster, etter at brua er åpnet.

Å videreføre kontra å fjerne akuttilbudet i Narvik etter åpningen av brua, innebærer altså en forskjell mellom det å gi 34 000 mennesker et bedre tilbud enn de har i dag, versus det å gi 55 000 mennesker et dårligere tilbud enn de kunne hatt. Illustrasjonen under viser “det nye sykehuskartet”, med fire fullverdige sykehus i Midtre Hålogaland, etter at Hålogalandsbrua er åpnet:

sykehus_x4_tekst

Regionen og trafikken

Det dreier seg om et stort område, bestående av 32 kommuner, med totalt landareal på over 20 000 kvadratkilometer, og 669 kilometer Europaveg med 482 millioner kjøretøykilometer produsert per år:

      • Lofoten: 143 km Europaveg, 88 millioner kjøretøykilometer per år
      • Vesterålen: 88 km Europaveg, 38 millioner kjøretøykilometer per år
      • Harstad: 73 km Europaveg, 64 millioner kjøretøykilometer per år
      • Narvik: 365 km Europaveg, 292 millioner kjøretøykilometer per år
        • Herav Norge: 330 km Europaveg, 284 millioner kjøretøykilometer per år
        • Og i Sverige: 35 km Europaveg, 8 millioner kjøretøykilometer per år

De siste fem år har totalt 853 personer blitt skadet i trafikken i området (alle skadegrader, fra lettere skader til dødsfall), hvorav:

  • Lofoten: 123
  • Vesterålen: 196
  • Harstad: 149
  • Narvik: 385 (337 øst for Tysfjorden)

Det er stor forskjell på hvor lang tid man bruker på å kjøre til nærmeste sykehus, avhengig av hvor man bor. Der mediantiden for å komme seg til Harstad sykehus er 9 minutter, med 2 timer og 7 minutter for de som bor lengst unna, er tilsvarende tall for Narviks del en mediantid på 1 time og 14 minutter, og opp til 3 timer og 34 minutter for de som bor lengst unna.

Det er også slik at mange av de som kommer litt nærmere Narvik enn Tromsø eller Harstad i fremtiden, i utgangspunktet har veldig høy reisetid til sykehus. Mediantiden for denne gruppen er i dag hele 2 timer og 59 minutter, mens den vil bli 15 minutter lavere i fremtiden. Mer om reisetid i neste post, om hvordan det blir med bare to sykehus.

Når det gjelder Sverige er kun trafikkmengde for strekningen frem til midtpunktet mellom Narvik og Kiruna by tatt med, selv om man må til Gällivare for å finne nærmeste akuttkirurgiske beredskap på svensk side. I kjøretid vil Narvik være nærmere enn Gällivare allerede fra Rensjön ikke langt vest for Kiruna by.

Kommunene

Til slutt en kommunevis fordeling av innbyggere per sykehus, i følgende tabell:

sykehus_kommuner_tabell

Deler av Lenvik og Berg på Senja vil ha Tromsø som nærmeste sykehus, men hele dette området betjenes av den interkommunale legevakta på Finnsnes, som vil ha Narvik som nærmeste sykehus. Også deler av Målselv vil være nærmest Tromsø, men betjenes av legevakta i Bardu, som allerede i dag har kortest vei til Narvik. Befolkningen i disse områdene utgjør tilsammen omlag 3 400 personer; inkludert disse vil Narvik sykehus ha et “trafikalt” opptaksområde på 61 000 personer.

Kilder

  • Kartdata fra Statens kartverk
  • Siste befolkningstall fra Statistisk sentralbyrå
  • Siste vegdatabase fra Statens vegvesen
  • Trafikktall fra Trafikverket (Sverige)

Alle grunnlagsdata er offentlig tilgjengelige på nett, og benyttes for de norske kildenes del under Norsk lisens for offentlige data. Beregninger er gjort med PostGIS/pgRouting etter Dijkstras algoritme og visualisert i QGIS.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *